Aon Risk Map 2018
Verden har ikke vært farligere siden Den kalde krigen
Sannsynligheten for konflikt mellom ulike stater, til og med stormakter, er nå større enn den har vært siden Den kalde krigen sluttet. Det viser Aons årlige globale risikoanalyse.
– De geopolitiske spenningene har økt og vi mangler det nødvendige lederskapet i internasjonalt diplomati. Dette har ført til at risikoen for væpnede konflikter, også mellom stormaktene, er større enn noen gang, sier risikoekspert Morten Landrø i Aon.
Aons årlige kartlegging av politisk risiko, terror og konflikt publiseres gjennomføres i samarbeid med Continuum Economics og The Risk Advisory Group. Analysen viser at den politiske usikkerheten globalt fører til økte nivåer av konflikter og usikkerhet for norske bedrifter.
Økt terrorfare
Geopolitiske spenninger, og svakere liberale demokratier, øker risikoen for politiske konflikter, og for tredje år på rad stiger risikoen for terror og konflikter. Nå defineres mer enn hvert femte land i verden som såkalte høyrisikoland.
– Terrorfaren aldri vært større. Antall terrorangrep i vestlige land doblet seg i løpet av 2017, fra 96 angrep i 2016 til 204 i 2017. Heldigvis var ikke angrepene like dødelige som i 2016, og antall drepte ligger like under 2016-nivået, men fortsatt ble 1 092 mennesker drept av terror i Vesten i løpet av året som gikk, sier Landrø.
Økt norsk risikovurdering
Som en følge av den økte faren for terrorangrep har Aons analyse økt risikovurderingen av Norge.
– Vi vurderer det sånn at risikoen for terrorisme og politisk vold har økt i Norge og hever derfor risikovurderingen. Det baserer vi blant annet på PSTs vurderinger og advarsler om at angrep i Frankrike, Tyskland, England og Sverige kan inspirere til copycatangrep også her i Norge, forklarer Landrø.
Dette plasserer Norge blant 17 andre land på listen over steder hvor risikoen har økt fra 2016.
Økte politiske spenninger
I tillegg til terrorfaren økte den politiske risikoen i elleve land i fjor. Det fører til flere konflikter og mange selskaper risikerer brudd i verdikjeden, som kan føre til at kundeleveransene stopper opp.
– Vi bekymrer oss både for de mer langsiktige spenningene som bygges opp mellom stater og trusselen fra terrorister og ekstremister, spesielt i Vesten. Men det interessante er at vi beveger oss fra en situasjon der den største trusselen kom fra ekstremistiske grupperinger til at det nå faktiske er konflikter mellom land som bekymrer mest. Dette er en langt større trussel for norske selskaper og det krever at styret engasjerer seg i enda større grad enn tidligere, sier Landrø.
Den økte politiske risikoen kommer i tillegg til klimaendringene som også fører til flere verdikjedebrudd. Les: 2017 ble tidenes dyreste ekstremværår
– Med tanke på hvordan risikonivået globalt fortsetter å øke er det viktig at både store og små norske selskaper nøye analyserer de landene de opererer i, eller handler med. Spesielt er det viktig å se på hvordan leverandørene deres er påvirkes av den økte risikoen. Her gjelder det både å jobbe med å minimere risikoeksponeringen der man kan, og forsikre seg mot farene man ikke kan unngå, sier Landrø.
Vil du vite mer? Gå i dybden med Aons globale risikoundersøkelse:
Aon risk map 2018